Hurra for Sveits...

Endelig var tiden kommet! På fredag pakket jeg sekken og reiste for å besøke Frank i Sveits. Det var fem uker siden vi hadde sett hverandre nå, så det var godt å være sammen igjen. På samme tid var det nesten litt uvirkelig å plutselig være der sammen med Frank også. Han er jo ikke en del av mitt daglige liv for tida, og jeg er ikke en del av det livet han har nå, men disse dagene var det akkurat som om verden ble satt på pause for at vi skulle få være sammen. Det var fint!

Lørdag tok vi toget inn til Geneve. Det var gøy. Masse mennesker og mange ting å se på. Men utover ettermiddagen begynte jeg å føle meg syk. Når vi kom hjem hadde jeg skikkelig feber, og lå bare i senga og skalv.

Tror det må være fem år siden sist jeg var så syk... Og akkurat nå da! Perfect timing, lissom! Men Frank passet godt på meg. Han fikk i meg noen piller, pakket meg godt inn, og passet hele tiden på at jeg hadde det bra. Så selv om jeg følte meg rimelig stusselig, var det utrolig koselig å ha Frank der til å ta seg av meg. Ja, han er bra:) Jeg er glad i han kan du si!

De fleste dagene var det sol og varmt ute. Og det passer jo bra når man er i en bitte liten landsby med bare jorder så langt øyet kan se, og det eneste man egentlig kan gjøre er å gå tur... En dag vi var ute for å nyte været, fant vi løvetann! I november... Ja, det føltes virkelig som vår! Satt på en benk med sola i ansiktet. Helt nydelig var det.

Men ved et knips begynte tiden å gå igjen, og verden var tilbake til normalt. Plopp, så var jeg plutselig i Skien, og Frank fortsetter med sine ting som før i Sveits. Var alt bare en drøm? Det kan nesten føles sånn... Men snart er det jul, og etter nyttår skal vi være en del av hverandres hverdagsliv igjen. Så jeg klager ikke. Jeg har det bra:)