En rund dings...

Ja, så var det gjort:) På fredag satt Frank og jeg på hverandre en sånn rund dings i hvitt gull, også kalt en ring. En forlovelsesring, for å være helt konkret. Ja, vi er altså forlova! Egentlig er det tre uker siden Frank tok meg med ut til sjøen og knelte ned. Ja, tiende september spurte Frank om jeg ville gifte meg med han. Wuoæææ!!! Jeg trodde jeg var forberedt på spørsmålet, men når det kom så ble jeg allikevel helt satt ut. Visste ikke hva jeg skulle si! Men vi snakka lenge (jeg gråt litt), og det var kjempegodt. Etter en stund så ba jeg Frank om å spørre meg en gang til... Og denne gangen sa jeg ja:)
Av litt forskjellige grunner bestemte vi oss for å vente med å fortelle det til alle til vi hadde fått ringer. Vi bestilte ringene når Frank var på besøk hos meg i Skien for to uker siden, men siden de måtte spesialbestilles så fikk vi de ikke før denne helga. Ringen min er nemlig en barnestørrelse... Men da fikk jeg litt ekstra tid til å vende meg til tanken, så det var egentlig helt greit:)