En liten oppsumering...

Skammelig lenge siden det har vært noe aktivitet fra min side her inne nå, men her komme den største nyheten siden sist:

Vi har kjøpt oss leilighet!!! Den er ikke stor, bare 40 m2, men den er akkurat passe til oss to:)

Og så var den ikke kjempedyr heller:)
Så nå er vi i full gang med å drømme og legge planer for hvordan vi skal pusse opp og ordne det til der... Spennende!

Hvor er bilen?

I dag når jeg stod opp var det masse snø. Jeg skulle på jobb på Åhlèns igjen, så jeg måtte børste mengder med snø av bilen. Jeg skrudde på motoren for å la vindusviskerne hjelpe meg litt, siden det snødde tett fortsatt, men da bestemte de seg for å hoppe ut av sporet eller noe! Jeg hørte i motoren at de gikk, men de fikk ikke dratt med seg selve viskerne... ÅH PUH! Hva nå?!? Jeg fattet mot. Jeg gikk de tjue minuttene ned til porsgrunn og fant en buss. Det var helt greit, selv om jeg hadde maskara utover halve ansiktet etter det friske spaserturen i snøværet:)





Men da jeg kom hjem i kveld kunne jeg ikke se bilen min lenger!








Det hadde snødd masse hele dagen, og i tillegg hadde TYDELIGVIS brøytebilen tatt seg en tur.










Ingen fare for at noen stjeler denne bilen i løpet av natta i hvertfall...

parkering, penger og panikk...

Her om dagen skulle jeg jobbe på Åhlèns fra fire til åtte. Trodde jeg. Jeg visste at jeg slutta åtte, og da pleier det alltid å være fire til åtte jeg jobber. Men kvart over ett ringte de fra butikken og lurte på om jeg var langt unna... "HÆ?!?" Det viste seg at jeg skulle ha begynt klokka ett den dagen!

Stressa og flau kasta jeg det jeg trengte i veska og suste av gårde. Bensintanken lyste og det var rødt lys i alle lyskryss (og de er det ikke få av mellom porsgrunn og skien!), men jeg kom meg til slutt inn til Skien. Men så var det parkering...ikke en ledig plass å finne! Men heldigvis var det en som kom og hentet bilen sin. PUH! Da var det bare å betale. Men den dumme parkeringsautomaten nektet å lese kortet mitt! "Lesefeil, prøv igjen..." Jeg merket at panikken begynte å snike seg på. Jeg var allerede en halv time for sent ute, og jeg hadde ingen kontanter.

MEN! Mens jeg stod her og slet med automaten, kom en eldre mann i frakk bort til meg. "Den er ikke så grei den der. Se her, du skal få en mynt av meg." Så, med et smil, tok mannen opp lommeboka si og gav meg tjue kroner! Jeg ble så glad og overrasket at jeg hadde mest lyst til å gi mannen en god klem, men jeg rakk ikke annet en å stotre fram et "tusen takk" før han allerede hadde gått sin vei igjen. Tenk så mye tjue kroner kan bety!

Jeg kom på at jeg har opplevd dette en gang før... Den gangen stod jeg på Gardermoen og skulle reise til Hawaii morgenen etter. Skulle bare hjem til Sarpsborg for å sove der den natta. Men så hadde visakortet mitt avmagnetisert seg, og jeg hadde ingen kontanter.. Fortvilet ringte jeg til mamma og forklarte situasjonen.
Allerede mens jeg stod og snakket med mamma i telefonen, kom en eldre mann i frakk bort til meg. "Unnskyld, er det noe jeg kan hjelpe deg med?" Jeg forklarte situasjonen. "Hvor mye trenger du?" "To hundre kroner til bussen hjem..." Mannen så på meg, og med et smil tok han opp en tohundrelapp og gav meg. "Vær så god."

Nå sitter jeg her og lurer på om jeg rett og slett har sett min egen skytsengel i øynene to ganger...

Flytte, flytte, flytte...

Ja, huset jeg bodde i ble solgt til to jenter som skulle ha en leilighet hver. Så da måtte jeg ut innen 1. desember. Det var et slit.


Først var jeg ved ganske godt mot og tenkte at "dette skal gå fort og greit - jeg har ikke SÅÅÅ mange ting"...


...men etterhvert som dagene gikk ble jeg veldig sliten og motløs. At det kan ta så lang tid å få tømt en leilighet. Ikke visste jeg at jeg hadde så mange ting...


Men heldigvis rakk jeg akkurat å bli ferdig med å vaske ut og levere nøkkelen før jeg dro til Stockholm!


Hadde en kjempekoselig helg sammen med disse to søte snuppene - det gjorde godt etter en slitsom uke med pakking, mange tunge løft og vasking:)

Amfelia

Dette er Amfelia. Du tenker kanskje at Amfelia ser ut som en heks, men i virkeligheten er ho ikke det. Amfelia er amfisenterets gode fe, og springer rundt i senteret for å dele ut hjertelige smil og såpebobler til store og små. Er du heldig så blir du kanskje invitert hjem til Amfelia for å se hvordan ho har det der, og etter noen sanger og litt forskjellig som skjer så blir du kanskje servert verdens beste tryllepølser og tryllebrus....

Amfelia er forferdelig trøtt om morgenen, men er veldig rask med morgenstellet. I følge barna som var på besøk denne helga, er Amfelia skikkelig dårlig til å rydde og pusser tennene helt feil...

En morgentrim gjør alltid susen for at Amfelia skal bli skikkelig våken. Da kan festen begynne!

Jeg fant, jeg fant på Finn!

Lurer du på hvordan det ser ut der jeg bor nå? Ja, da kan du jo enten se på disse bildene, eller ta en titt på "hus til salgs" på Finn.no. Jeg fant nemlig disse bildene på Finn.no sjøl, jeg. Og når jeg kom hjem på fredag, hang det en stor "Til salgs"-plakat på husveggen. Jada, så huset jeg bor i skal selges. Og hva betyr det for meg? Tja, si det... Jeg kan uansett bo her ut november, men hva som skjer etter det er det ingen som vet. Er jeg heldig så lar den nye huseieren meg leie her noen måneder til. Jeg håper virkelig at det neste stedet jeg flytter inn skal være det stedet jeg og Frank skal bo sammen etter at vi har gifta oss, orker ikke en "mellomlanding" til før det...


Gjesterommet mitt.


Soverommet mitt.


Stua mi.


Også stua.


Fortsatt stua.


Badet.


Kjøkkenet.


Og kjøkkenet.

Ja, så hvis du syntes dette så interresant ut, så er det bare å komme på visning! Den skal visst være alledere nå på onsdag, så...velkommen:)

Skrytebilder fra en stolt tante!

I noen få dager var hele familien vår samlet hjemme hos Magnus og Mindy i Canada. Det var kort og intenst, men utrolig koselig!





Veldig fint å få et lite innblikk i livet til broren min og kona hans - føler på en måte at jeg ble enda bedre kjent med de i løpet av disse dagene.
Men det er jo ikke til å komme bort i fra at det var én spesiell person som gjorde dette besøket ekstra hyggelig...






Hans navn er Mika David,
verdens deiligste baby!






Selv om Mika bare var fem uker gammel da vi var på besøk, sjarmerte han oss i senk med alle sine festlige ansiktsuttrykk!





Bestemor passet på å nyte tiden med det lille nurket så mye hun kunne...








...det samme gjorde bestefar...








...og oldemor...







...og tantene!
Tante Hanna fant ut at Mika er kilen under foten...







...og jeg fant ut at han liker å bli sunget for!







Her lå han og kosa seg lenge:)








Se som han smiler til tanta si!!!








Kunne gjerne tatt han med meg hjem!









Det var jammen trist å dra igjen - mai føles så veldig lenge til! Men jeg vet at det kommer til å gå fort, så om et halvt år ser vi alle tre igjen. Det blir fint - på mange måter;)