parkering, penger og panikk...

Her om dagen skulle jeg jobbe på Åhlèns fra fire til åtte. Trodde jeg. Jeg visste at jeg slutta åtte, og da pleier det alltid å være fire til åtte jeg jobber. Men kvart over ett ringte de fra butikken og lurte på om jeg var langt unna... "HÆ?!?" Det viste seg at jeg skulle ha begynt klokka ett den dagen!

Stressa og flau kasta jeg det jeg trengte i veska og suste av gårde. Bensintanken lyste og det var rødt lys i alle lyskryss (og de er det ikke få av mellom porsgrunn og skien!), men jeg kom meg til slutt inn til Skien. Men så var det parkering...ikke en ledig plass å finne! Men heldigvis var det en som kom og hentet bilen sin. PUH! Da var det bare å betale. Men den dumme parkeringsautomaten nektet å lese kortet mitt! "Lesefeil, prøv igjen..." Jeg merket at panikken begynte å snike seg på. Jeg var allerede en halv time for sent ute, og jeg hadde ingen kontanter.

MEN! Mens jeg stod her og slet med automaten, kom en eldre mann i frakk bort til meg. "Den er ikke så grei den der. Se her, du skal få en mynt av meg." Så, med et smil, tok mannen opp lommeboka si og gav meg tjue kroner! Jeg ble så glad og overrasket at jeg hadde mest lyst til å gi mannen en god klem, men jeg rakk ikke annet en å stotre fram et "tusen takk" før han allerede hadde gått sin vei igjen. Tenk så mye tjue kroner kan bety!

Jeg kom på at jeg har opplevd dette en gang før... Den gangen stod jeg på Gardermoen og skulle reise til Hawaii morgenen etter. Skulle bare hjem til Sarpsborg for å sove der den natta. Men så hadde visakortet mitt avmagnetisert seg, og jeg hadde ingen kontanter.. Fortvilet ringte jeg til mamma og forklarte situasjonen.
Allerede mens jeg stod og snakket med mamma i telefonen, kom en eldre mann i frakk bort til meg. "Unnskyld, er det noe jeg kan hjelpe deg med?" Jeg forklarte situasjonen. "Hvor mye trenger du?" "To hundre kroner til bussen hjem..." Mannen så på meg, og med et smil tok han opp en tohundrelapp og gav meg. "Vær så god."

Nå sitter jeg her og lurer på om jeg rett og slett har sett min egen skytsengel i øynene to ganger...