hallolissom

En liten oppsumering...

2008-03-16T17:47:00.009+01:00

Skammelig lenge siden det har vært noe aktivitet fra min side her inne nå, men her komme den største nyheten siden sist:

Vi har kjøpt oss leilighet!!! Den er ikke stor, bare 40 m2, men den er akkurat passe til oss to:)

Og så var den ikke kjempedyr heller:)
Så nå er vi i full gang med å drømme og legge planer for hvordan vi skal pusse opp og ordne det til der... Spennende!

Hvor er bilen?

2008-01-06T03:09:00.001+01:00

I dag når jeg stod opp var det masse snø. Jeg skulle på jobb på Åhlèns igjen, så jeg måtte børste mengder med snø av bilen. Jeg skrudde på motoren for å la vindusviskerne hjelpe meg litt, siden det snødde tett fortsatt, men da bestemte de seg for å hoppe ut av sporet eller noe! Jeg hørte i motoren at de gikk, men de fikk ikke dratt med seg selve viskerne... ÅH PUH! Hva nå?!? Jeg fattet mot. Jeg gikk de tjue minuttene ned til porsgrunn og fant en buss. Det var helt greit, selv om jeg hadde maskara utover halve ansiktet etter det friske spaserturen i snøværet:)

Men da jeg kom hjem i kveld kunne jeg ikke se bilen min lenger!

Det hadde snødd masse hele dagen, og i tillegg hadde TYDELIGVIS brøytebilen tatt seg en tur.

Ingen fare for at noen stjeler denne bilen i løpet av natta i hvertfall...

parkering, penger og panikk...

2007-12-19T13:19:00.000+01:00

Her om dagen skulle jeg jobbe på Åhlèns fra fire til åtte. Trodde jeg. Jeg visste at jeg slutta åtte, og da pleier det alltid å være fire til åtte jeg jobber. Men kvart over ett ringte de fra butikken og lurte på om jeg var langt unna... "HÆ?!?" Det viste seg at jeg skulle ha begynt klokka ett den dagen!

Stressa og flau kasta jeg det jeg trengte i veska og suste av gårde. Bensintanken lyste og det var rødt lys i alle lyskryss (og de er det ikke få av mellom porsgrunn og skien!), men jeg kom meg til slutt inn til Skien. Men så var det parkering...ikke en ledig plass å finne! Men heldigvis var det en som kom og hentet bilen sin. PUH! Da var det bare å betale. Men den dumme parkeringsautomaten nektet å lese kortet mitt! "Lesefeil, prøv igjen..." Jeg merket at panikken begynte å snike seg på. Jeg var allerede en halv time for sent ute, og jeg hadde ingen kontanter.

MEN! Mens jeg stod her og slet med automaten, kom en eldre mann i frakk bort til meg. "Den er ikke så grei den der. Se her, du skal få en mynt av meg." Så, med et smil, tok mannen opp lommeboka si og gav meg tjue kroner! Jeg ble så glad og overrasket at jeg hadde mest lyst til å gi mannen en god klem, men jeg rakk ikke annet en å stotre fram et "tusen takk" før han allerede hadde gått sin vei igjen. Tenk så mye tjue kroner kan bety!

Jeg kom på at jeg har opplevd dette en gang før... Den gangen stod jeg på Gardermoen og skulle reise til Hawaii morgenen etter. Skulle bare hjem til Sarpsborg for å sove der den natta. Men så hadde visakortet mitt avmagnetisert seg, og jeg hadde ingen kontanter.. Fortvilet ringte jeg til mamma og forklarte situasjonen.
Allerede mens jeg stod og snakket med mamma i telefonen, kom en eldre mann i frakk bort til meg. "Unnskyld, er det noe jeg kan hjelpe deg med?" Jeg forklarte situasjonen. "Hvor mye trenger du?" "To hundre kroner til bussen hjem..." Mannen så på meg, og med et smil tok han opp en tohundrelapp og gav meg. "Vær så god."

Nå sitter jeg her og lurer på om jeg rett og slett har sett min egen skytsengel i øynene to ganger...

Flytte, flytte, flytte...

2007-12-05T20:31:00.000+01:00

Ja, huset jeg bodde i ble solgt til to jenter som skulle ha en leilighet hver. Så da måtte jeg ut innen 1. desember. Det var et slit.

Først var jeg ved ganske godt mot og tenkte at "dette skal gå fort og greit - jeg har ikke SÅÅÅ mange ting"...

...men etterhvert som dagene gikk ble jeg veldig sliten og motløs. At det kan ta så lang tid å få tømt en leilighet. Ikke visste jeg at jeg hadde så mange ting...

Men heldigvis rakk jeg akkurat å bli ferdig med å vaske ut og levere nøkkelen før jeg dro til Stockholm!

Hadde en kjempekoselig helg sammen med disse to søte snuppene - det gjorde godt etter en slitsom uke med pakking, mange tunge løft og vasking:)

Amfelia

2007-10-24T13:00:00.001+02:00

Dette er Amfelia. Du tenker kanskje at Amfelia ser ut som en heks, men i virkeligheten er ho ikke det. Amfelia er amfisenterets gode fe, og springer rundt i senteret for å dele ut hjertelige smil og såpebobler til store og små. Er du heldig så blir du kanskje invitert hjem til Amfelia for å se hvordan ho har det der, og etter noen sanger og litt forskjellig som skjer så blir du kanskje servert verdens beste tryllepølser og tryllebrus....

Amfelia er forferdelig trøtt om morgenen, men er veldig rask med morgenstellet. I følge barna som var på besøk denne helga, er Amfelia skikkelig dårlig til å rydde og pusser tennene helt feil...

En morgentrim gjør alltid susen for at Amfelia skal bli skikkelig våken. Da kan festen begynne!

Jeg fant, jeg fant på Finn!

2007-10-16T23:47:00.000+02:00

Lurer du på hvordan det ser ut der jeg bor nå? Ja, da kan du jo enten se på disse bildene, eller ta en titt på "hus til salgs" på Finn.no. Jeg fant nemlig disse bildene på Finn.no sjøl, jeg. Og når jeg kom hjem på fredag, hang det en stor "Til salgs"-plakat på husveggen. Jada, så huset jeg bor i skal selges. Og hva betyr det for meg? Tja, si det... Jeg kan uansett bo her ut november, men hva som skjer etter det er det ingen som vet. Er jeg heldig så lar den nye huseieren meg leie her noen måneder til. Jeg håper virkelig at det neste stedet jeg flytter inn skal være det stedet jeg og Frank skal bo sammen etter at vi har gifta oss, orker ikke en "mellomlanding" til før det...

Gjesterommet mitt.

Soverommet mitt.

Stua mi.

Også stua.

Fortsatt stua.

Badet.

Kjøkkenet.

Og kjøkkenet.

Ja, så hvis du syntes dette så interresant ut, så er det bare å komme på visning! Den skal visst være alledere nå på onsdag, så...velkommen:)

Skrytebilder fra en stolt tante!

2007-10-12T19:46:00.000+02:00

I noen få dager var hele familien vår samlet hjemme hos Magnus og Mindy i Canada. Det var kort og intenst, men utrolig koselig!

Veldig fint å få et lite innblikk i livet til broren min og kona hans - føler på en måte at jeg ble enda bedre kjent med de i løpet av disse dagene.
Men det er jo ikke til å komme bort i fra at det var én spesiell person som gjorde dette besøket ekstra hyggelig...

Hans navn er Mika David,
verdens deiligste baby!

Selv om Mika bare var fem uker gammel da vi var på besøk, sjarmerte han oss i senk med alle sine festlige ansiktsuttrykk!

Bestemor passet på å nyte tiden med det lille nurket så mye hun kunne...

...det samme gjorde bestefar...

...og oldemor...

...og tantene!
Tante Hanna fant ut at Mika er kilen under foten...

...og jeg fant ut at han liker å bli sunget for!

Her lå han og kosa seg lenge:)

Se som han smiler til tanta si!!!

Kunne gjerne tatt han med meg hjem!

Det var jammen trist å dra igjen - mai føles så veldig lenge til! Men jeg vet at det kommer til å gå fort, så om et halvt år ser vi alle tre igjen. Det blir fint - på mange måter;)

Bryllup...

2007-10-01T14:27:00.000+02:00

Ja, nå skjer det! Vel, det skjer ikke akkurat nå, men nå er vi i gang med å planlegge den store festen som skal være 24.mai. Det vil si, vi har endelig funnet et festlokale vi følte passa godt. Mer enn det har vi ikke planlagt ennå, nå kan jula komme først...
Men vi er i gang:) Merkelig...Men veldig spennenede!

2007-09-30T12:24:00.000+02:00

Arbeid er en lek, jobbe gjør deg glad og sprek! Jeg er godt i gang - på Åhléns:)
Ja, har fått meg en ekstrajobb. Godt å ha noe litt konkret sammen med alt det som er litt sånn svevende. Greit at ikke hele livet må være kreativt, lissom.
Og jammen er det virkelig trivelig å jobbe på Åhléns, assa. Kjempekoselige folk og mange fine ting å selge:)

Tante Carina:)

2007-09-28T00:52:00.000+02:00

Broren min har nå blitt pappa for første gang.
28. august ble jeg tante til lille Mika David!

Om fire og en halv dag drar jeg til Canada for å se han og holde han og klemme han:) Det blir fint!
Vi reiser bort hele familien; mamma, pappa, søstra mi og meg. Ja, til og med mormor skal være med! Ikke værst å ta fly for første gang i sitt liv når man er 74 år...

Livet kommer i klumper...

2007-09-27T10:41:00.000+02:00

...og som et resultat av det blir blogginga ganske klumpete den også.

Har hatt en lang periode hvor det rett og slett har skjedd sørgelig lite i livet mitt sånn til daglig, men nå etter sommerferien bestemte jeg meg for å få et langt mer innholdsrikt liv!

Problemet er bare det at det virker som det er enten eller i livet mitt. Alt eller ingenting. Og jeg bare spør, hvordan skrur man igjen krana litt? Det begynner nemlig å bli litt vel mye for et lite hode nå.. Så nå har jeg bestemt meg for å skrive om en klump av gangen her, og se hvor langt jeg kommer før det stopper opp igjen.

25 år!

2007-05-30T14:38:00.002+02:00

...det høres så mye ut. Si det høyt, lissom. 25 år! Høres voksent ut. Hm... Men 21.mai ble altså dette voksne tallet en del av meg. Jeg ble det. Jeg ble 25!
Hadde en fin bursdag,da. Mange koselige folk som kom på besøk på kvelden. Frank hadde laga ostekaka si og greier, vettu.Dessverre glemte jeg å ta bilder, så jeg har bare dette bildet fra da Frank bestemte seg for å kle meg ut som en blomst som dokumentasjon fra dagen. Men det er greit...

Oppdatering?...

2007-05-28T14:35:00.000+02:00

Jajaja, jeg vet at 17.mai er litt vel lenge siden nå. Men jeg velger å legge ut noen bilder fra den høytidelige dagen allikevel, jeg.

Jeg var i Oslo sammen med gode venner:)

Vi dro ned til byen for å se på toget, men det var ikke i rute...

Politihestene slapp fra seg en par hauger med bæsj ikke så langt fra der vi stod, så alle som gikk i tog dro med seg en herlig eim forbi oss. Mmm!

Men vi kosa oss, vi! En god gjeng dro hjem til Ingvild og Thor André og grilla. Thor André fant fram et meget kledelig forkle før han tok til å skjære opp den saftige flintsteka:)

Grillmesteren Håvard!

Ja, da gjenstår det bare for meg å ønske meg sjøl velkommen tilbake inn i bloggens verden. Takk.

2007-04-22T13:12:00.000+02:00

På torsdag stod Renate og jeg ute og mala litt på jobb. Jeg hadde på meg denne elegante dressen, og var riktig så fornøyd med den. Den var så stor at den dekka skoa mine også, så det var jo veldig kjekt! Mens jeg stod der ute og mala, så kom det en bil med to fremmede menn forbi. Jeg så at de lo av noe, men tenkte at det kunne umulig være meg de lo av... Plutselig kom de ryggende tilbake i bilen sin og begynte å tute og vinke til meg mens de lo og flirte! Og jeg som syntes jeg var så lekker i den dressen a gett:)

Utpå ettermiddagen kom Eirik, David og Frank til meg for å spise middag. Synd at jeg bare har dette elendige bildet til å dokumentere et ytterst hyggelig måltid! Jeg velger å skylde på fotografen. Det er alltid så greit å gjøre når man bruker selvutløser...

Eirik og David var riktig så velkledde da de kom, men jeg må jo innrømme at jeg har en mistanke om at de ringte og avtalte på forhånd hva de skulle ha på seg...

Frank kom rett og slett med en stor bukett røde tulipaner, han! De var skikkelig fine:) Jeg har delt de opp litt, så nå har jeg en liten bukett på kjøkkenbordet, en på salongbordet, og en på spisestuebordet. Du kan godt si at leiligheten min virker mye koseligere allerede:)

Sommerdekka er på:)

2007-04-18T10:45:00.000+02:00

I helga dro jeg og Frank hjem til mamma og pappa.
Det var en koselig helg:)
Lørdag formidag satt jeg ute og skifta til sommerdekk på bilen mens sola stekte på ryggen...det var sommerfølelse det!

Det er helt utrolig hvor mye sol og varme gjør med meg. Plutselig orker jeg mye mer og har lyst til mye mer. Det er en god følelse:)

På søndag tok vi en tur til Sverige for å kjøpe litt mat, og fant ut at det var like greit å ta Srømstad-Sandefjord tilbake. Må vel innrømme at Colorline var noe finere enn gode gamle Bastøfosen... Dessuten sparte vi faktisk både tid og penger på det! I hvertfall penger...

spikk a bittelittelittelitt

2007-04-12T10:34:00.000+02:00

Jada, jeg begynte også på noe som kanskje skulle bli ett eller annet som liknet på en pil og bue til slutt... Så langt kom jeg riktg nok ikke, men det ble en veldig fin vandrerstav!

påskeferie

2007-04-11T23:51:00.000+02:00

I påska gikk turen til selveste Hauge i Dalane. Det var lenge siden jeg hadde vært der nå, så det var koselig å være der igjen. Jeg startet ferien med å være skikkelig forkjøla og slapp, men etter et par dager på sofaen var jeg klar for å innta villmarka...

Jeg så årets første hvitveis! Et sikkert vårtegn, selv om det var blitt ganske så kaldt igjen disse dagene. Men kulda stoppet ikke denne villmarkens datter i å boltre seg i naturen:)

Vel, når sant skal sies så er det vel Frank som var drivkraften bak denne store naturopplevelsen. Han hadde med seg den flotte samekniven han fikk av meg til bursdagen sin, og hogde seg en rett og kraftig stokk. Som en ekte villmann skulle han lage en pil og bue!

Det ble en skikkelig bra bue! Det gamle tauet fra flaggstanga gjorde en god jobb.

Og gode piler ble det også! De suste langt gjennom lufta. Ja, det vil si når det var Frank som skjøt... Visse andre hadde ikke like stor kontroll - Franks tilkomne svoger tok et hjørne av hytta, og jeg knuste et glass. Ops:)

Tross alt så hadde jeg litt mer kontroll med salonggeværet enn med pil og bue, selv om det var ingen som var i nærheten og tok bilder mens jeg skjøt... hm, merkelig:)

Det var ikke til å utsette lenger...

2007-03-20T13:22:00.000+01:00

Etter å ha blitt tatt av Karin og tikka av Kristian, ser jeg at tiden er moden, eller overmoden, for mitt bidrag til spillet.

Så her kommer reglene:
Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Her er altså noen ting om meg:

1: Min favorittdrikk for tida er Roibos Te med rabarbara, krem og vanilje.

2: Jeg har framført en Grand Prix-medley for over to tusen mennesker.

3: Jeg var med som statist i NRK sin dokumentarfilm om da Ålesund brant. Jeg spilte prostituert.

4: Jeg har blitt intervjuet av Egil Svartdal på "Syng ut" da jeg var 10 år.

5: Jeg har dansa afrodans i et helt år. Det er helt fantastisk:)

6: Jeg har spist en rå snegle ute i den norske villmarka!

Da må jeg vel bare følge reglene og sende stafettpinnen videre. Da går den til Janne, Chris og Salome.

Sweet home Ålesund

2007-02-20T18:22:00.000+01:00

Denne uka har vi vinterferie, og på fredag la Frank og jeg ut på en lang kjøretur.
Etter ti timer var vi i Ålesund! Jippi!!!
Bilen var helt sinnsykt møkkete når vi kom fram...

...og værre skulle den bli!
Hvor dum på en skala kan en jente føle seg? En av de første tinga jeg gjorde når vi var framme, var å plassere den ene siden av bilen godt fast i en elv! (dvs. en dyp grøft med et vannrør på toppen...).

Bilen satt helt dønn fast!
Av ren refleks ringte jeg til Frank; "du må komme, jeg sitter fast i en elv!"
Men ikke en gang seks sterke gutter (i tillegg til min egen enorme muskelmasse) kunne rikke bilen av flekken.

Men så kom jeg på redningen: min kjære pappa har jo forsørget meg med et falken-abbonement helt uten egenandeler! Så jeg ringte falken, og i løpet av et kvarter kom det en staut sunnmøring med en kranbil. En Vikingbil, faktisk... Men, men.

"Ditta fiksa e lætt!", sa falkenmannen mens han lå på kne og tittet under bilen med lommelykt.
Han la noe netting bak hjulene, festet en vaier til bilen, gav Frank instrukser om å sette på håndbrekket osv, og på få minutter hadde han fått den møkkete bilen opp av den lille elva.

Franziska benyttet anledningen til å stelle i stand en aldri så liten piknik - med varm sjokolade og kanelboller!
Jeg spurte falkenmannen om han hadde lyst på en kopp med varm sjokolade, men det var han visst ikke interressert i. Merkelig.

Men vi kosa oss. Vi hadde hatt en actionfylt start på ferien og en koselig piknik.
Og bilen var like hel! Og like møkkete... Hihi!

Wallace and Gromit

2007-01-29T15:50:00.000+01:00

Skaperne av "Wallace and Gromit" er i gang igjen, og denne gangen har de med noen nye karakterer.

Blant annet dette greiene her...

...og dette...

...og dette.

En tirsdags ettermiddag på Grimerud...

2006-12-19T17:44:00.000+01:00

Fam.Aasen og Fam.Honningdal...og meg:)

2006-12-17T23:57:00.000+01:00

Jeg startet juleferien min med et aldri så lite besøk til Lena og Nils Andreas, jeg. Når man drar på ferie til bestisen sin kan man risikere å bli utsatt for mye morsomt... Som for eksempel å bli invitert med på et familieselskap hjemme hos familien Aasen, sammen med familien Honningdal. Det var jo litt komisk at jeg var der midt oppi det hele, men jeg hadde det veldig koselig:)

Jeg liker godt å sitte på gulvet inni mellom, så på min diskréte og beskjedne måte satte jeg meg der da det var tid for kaker og kaffe. Rune Aasen (David sin pappa) syntes nok dette var litt merkelig med en gang, men jeg fikk snart føle hans fulle aksept for min noe uvanlige oppførsel...

Han satte seg rett og slett ned på gulvet ved siden av meg, han. Hjemme hos familien Aasen skal man ikke få noe grunn til å føle seg utenfor:)

David benyttet anledningen til å krype opp i storebror Pølle sin armkrok for å få litt kos:) De er jammen en god familie.

Julens vakre antrekk...

2006-12-11T18:33:00.000+01:00

Forrige uke gikk det plutselig opp for meg at jeg er i ferd med å gå inn i en tid med den ene selskapelige begivenheten etter den andre. Altså må jeg være forberedt på å pynte meg en del framover nå. Da jeg kom på det, angret jeg bittert over at jeg ikke kjøpte denne vakre kjolen forrige gang jeg var på fretex...

Førjulskos

2006-12-10T18:44:00.000+01:00

På lørdag var jeg på juleverksted hos Renate. Det var koselig:)

Jeg lagde brente mandler...

...og så hjalp jeg Renate med å lage marsipankuler. Eller, det vil si, jeg syntes det ble litt kjedelig med kuler, så jeg lagde en gris og en bil i steden:)

At the foot of the cross

2006-12-09T15:41:00.000+01:00

At the foot of the cross,
where I kneel in adoration
And I lay my burdens down
I exchange all my sin
for the promise of salvation
And Your name across my brow

At the foot of the cross,
I give up my vain ambition
And I leave my selfish pride
In the peace that is there,
will You restore my vision?
In all the places I am blind

I will wait here at the cross
I will wait here at the cross
I will wait here at the cross
I will wait here at the cross

At the foot of the cross
there is healing for this nation
There is rest for those who wait
And the love that we find
is the hope of all creation
We are stunned by what You gave

We will wait here at the cross
We will wait here at the cross
We will wait here at the cross
We will wait here at the cross

We will wait at the cross,
a hungry generation
With our broken hearts and lives
Will You hear? Will You come?
Will You fill our desperation?
Oh God let this be the time

Bjørneføtter og lys i julestjerna

2006-12-03T22:33:00.000+01:00

Høsten går alltid så fort. Jeg rekker ikke mer enn å så vidt begynne å komme litt inn i ting før det plutselig er jul og nyttår. Men det er litt deilig egentlig. I går hang jeg opp julestjerna mi i viduet. Den er veldig fin synes jeg. Men jeg har vel en følelse av at en viss elektriker sikkert hadde ordna med alt det lednigsstyret på en litt mer...hm, hva skal jeg si...delikat måte? Men det er greit. Jeg er fornøyd med min egen innsats:)

I går utførte jeg rett og slett et aldri så lite spontankjøp. Det er lenge siden sist. Og det jeg kjøpte var ikke så rent dagligdags det heller, akkurat. Jeg kjøpte meg rett og slett en ny kullfiltervifte til kjøkkenet mitt! Den som er her er bare utrolig ekkel... Så også her er jeg fornøyd med min egen innsats. Flott innsats!

Etter å ha vært sjuk i fire uker, begynner jeg endelig å få tilbake litt energi. Det er så fantastisk deilig!!! Utrolig lei av å være den som ikke orker noen ting. Går fortsatt på antibiotika, siden den forrige penicillinen ikke tok den lungebetennelsen som ingen visste at jeg hadde før lenge etterpå, men jeg føler meg bedre:)

Den internasjonale pysjamasdagen

2006-11-19T14:24:00.000+01:00

Den siste uka har jeg tatt masse medisiner. I tillegg til pencillin mot infeksjon i kroppen og øyedråper mot øyebetennelse, har jeg også tatt noe andre greier, mot tette luftveier og hoste, tre ganger om dagen. Disse medisinene har gjort meg utrolig sløv, og jeg kunne sikkert sovet meg igjennom hele uka hvis jeg hadde tillatt meg det. Men naturlig nok har jeg følt meg mye friskere etter at jeg begynte å ta masse medisiner, så jeg tenkte at å være trøtt og sløv er ikke så farlig. Jeg hadde jo ikke mangel på søvn, så det var nok bare de medisinene som prøvde å lure meg til å tro at jeg trengte det... Men på slutten av uka gikk det opp for meg hvor utrolig uklok jeg hadde vært. Så unødvendig å presse seg til å være på jobb når jeg bare hadde vært sånn halvveis til stede uansett. På fredag dro jeg på jobb, men jeg klarte bare ikke holde meg våken. Sovnet hele tiden og var helt på gråten fordi jeg var så sliten. Jeg forstod plutselig at kroppen min skrek etter hvile... Da dro jeg hjem.

Klokka var vel halv elleve da jeg kom hjem, så Franziska (ja, ho er for tiden her hos meg - hurra!) hadde ikke stått opp. Jeg gikk rett inn i senga og la meg. Franziska tittet opp fra madrassen sin og spurte om jeg ikke hadde dratt ennå. "Jo, men det er visst den internasjonale pysjamasdagen i dag", sa jeg. "Å, så bra! Det var det jeg trodde", sa ho. Så sov vi begge to.
Da jeg våknet igjen var klokka tre. Franziska satt på kjøkkenet. Jeg bestemte meg for å stå opp, men det endte med at jeg bare sov videre på sofaen, med små spise- og "snakke med Franziska"-pauser innimellom. Så sov jeg hele natta. Puh! Stakkars min lille slitne kropp... Sove nå. Hvile nå.

Finn en feil...

2006-11-19T13:54:00.000+01:00

Finner du den ikke? Hm, la meg vise deg...

Ser du?

Det er alltid litt ekkelt å finne matrester
på oppvask som lissom skal være ren...

Hurra for Sveits...

2006-11-06T16:18:00.000+01:00

Endelig var tiden kommet! På fredag pakket jeg sekken og reiste for å besøke Frank i Sveits. Det var fem uker siden vi hadde sett hverandre nå, så det var godt å være sammen igjen. På samme tid var det nesten litt uvirkelig å plutselig være der sammen med Frank også. Han er jo ikke en del av mitt daglige liv for tida, og jeg er ikke en del av det livet han har nå, men disse dagene var det akkurat som om verden ble satt på pause for at vi skulle få være sammen. Det var fint!

Lørdag tok vi toget inn til Geneve. Det var gøy. Masse mennesker og mange ting å se på. Men utover ettermiddagen begynte jeg å føle meg syk. Når vi kom hjem hadde jeg skikkelig feber, og lå bare i senga og skalv.

Tror det må være fem år siden sist jeg var så syk... Og akkurat nå da! Perfect timing, lissom! Men Frank passet godt på meg. Han fikk i meg noen piller, pakket meg godt inn, og passet hele tiden på at jeg hadde det bra. Så selv om jeg følte meg rimelig stusselig, var det utrolig koselig å ha Frank der til å ta seg av meg. Ja, han er bra:) Jeg er glad i han kan du si!

De fleste dagene var det sol og varmt ute. Og det passer jo bra når man er i en bitte liten landsby med bare jorder så langt øyet kan se, og det eneste man egentlig kan gjøre er å gå tur... En dag vi var ute for å nyte været, fant vi løvetann! I november... Ja, det føltes virkelig som vår! Satt på en benk med sola i ansiktet. Helt nydelig var det.

Men ved et knips begynte tiden å gå igjen, og verden var tilbake til normalt. Plopp, så var jeg plutselig i Skien, og Frank fortsetter med sine ting som før i Sveits. Var alt bare en drøm? Det kan nesten føles sånn... Men snart er det jul, og etter nyttår skal vi være en del av hverandres hverdagsliv igjen. Så jeg klager ikke. Jeg har det bra:)

mørkere og kaldere...

2006-10-16T20:34:00.000+02:00

Det er ikke tvil om at vi går vinteren i møte. Dagene blir kortere, og det begynner å bli skikkelig kaldt ute. Derfor var det verdig og rett at jeg og Renate fikk kjøpt oss en haug med ved på lørdag. Det var ikke for tidlig i det hele tatt.

Det er ikke så mye som skal til for at jeg skal kose meg så lenge jeg slipper å fryse. Så når jeg putter godt med ved i ovnen, setter på koselig musikk, lager meg en deilig kopp med te, surrer meg inn i et teppe, og tenner noen lys rundt omkring i stua, ja da kan det være så mørkt og kaldt det bare vil der ute. Jeg koser meg her inne:)

Det er ikke alltid bare lett å ha flyttet til et nytt sted hvor ingen kjenner meg. Å bli kjent med nye folk er til tider utrolig slitsomt synes jeg. Når man egentlig ikke kjenner noen så veldig godt ennå, så blir det litt vanskelig å vite hvem man skal snakke helt åpent med... Og med masse nye inntrykk og følelser, og en kjæreste som er i Sveits, blir behovet for å ha noen å snakke med ekstra stort. Litt for ofte sitter jeg igjen med en følelse av å ha sagt litt for mye til litt for mange... Det er ikke bra.

Men midt i det hele har Gud vist meg nok en gang; han kjenner meg bedre enn noen andre! Det har han alltid gjort, og uansett hva jeg gjør og sier så vet han hvem jeg er. Jeg er jenta til Gud. Ingenting kan forandre det. Dette med Guds kjærlighet er et mysterium. Noen ganger må jeg bare velge å tro at jeg er elsket, selv om jeg ikke føler eller forstår det. Men så er det også de gangene hvor Gud virkelig lar meg FØLE meg elsket. Akkurat nå er det sånn:) Jeg får lov til å kjenne at Gud elsker meg og holder rundt meg. Han har kontrollen, og jeg velger å bare stole på...uten å vite helt hva som ligger der. Men jeg vet at Gud ser meg og hører meg. Han forstår meg uansett. Jeg er ikke alene:)

friskt og godt

2006-10-12T12:54:00.000+02:00

Forrige helg skulle bli min første helg "alene" denne høsten, siden Frank nå hadde reist til Sveits. Men på onsdag snakket jeg med Janne i telefonen, og vips; torsdag kveld var jeg plutselig i Trondheim! Det var en spontan og umåtelig god avgjørelse:)

Det var så godt å være sammen med Janne igjen! Selv om vi ikke sees så ofte, var det bare utrolig avslappa, morsomt og koselig. Jeg følte meg forfriska og inspirert allerede første dagen:) Janne bor sammen med Janne, og de har en liten koselig leilighet midt i Trondheim sentrum.

På fredag var det fint vær, så vi gikk en tur i byen. Vi satt ute på kafé i sola, og gikk og shoppa litt småtterier. På kvelden tok vi oss en skikkelig jentekveld, med kjøpt pizza, potetgull, øl og kortspill:) Jeee!

På lørdagen skulle vi på en avskjedsfest til en kamerat av Janne. Når Janne og jeg er sammen så danser vi nesten alltid. Så mens de fleste andre satt pent rundt bordet og konverserte, tok vi av på dansegulvet. Vi følte oss riktig nok ikke som festens mest "freshe" mot slutten av kvelden, men det er greit:) Moro var det! Svett som vanlig... Haha!

Vi er du gule, vi er de blå!
Nei, vent litt...

Vi er de kule, vi er de rå!!!
Ja, sånn var det:)

En rund dings...

2006-09-30T16:03:00.000+02:00

Ja, så var det gjort:) På fredag satt Frank og jeg på hverandre en sånn rund dings i hvitt gull, også kalt en ring. En forlovelsesring, for å være helt konkret. Ja, vi er altså forlova! Egentlig er det tre uker siden Frank tok meg med ut til sjøen og knelte ned. Ja, tiende september spurte Frank om jeg ville gifte meg med han. Wuoæææ!!! Jeg trodde jeg var forberedt på spørsmålet, men når det kom så ble jeg allikevel helt satt ut. Visste ikke hva jeg skulle si! Men vi snakka lenge (jeg gråt litt), og det var kjempegodt. Etter en stund så ba jeg Frank om å spørre meg en gang til... Og denne gangen sa jeg ja:)
Av litt forskjellige grunner bestemte vi oss for å vente med å fortelle det til alle til vi hadde fått ringer. Vi bestilte ringene når Frank var på besøk hos meg i Skien for to uker siden, men siden de måtte spesialbestilles så fikk vi de ikke før denne helga. Ringen min er nemlig en barnestørrelse... Men da fikk jeg litt ekstra tid til å vende meg til tanken, så det var egentlig helt greit:)

kranglete vindusviskere

2006-09-28T22:11:00.000+02:00

I det siste har det regnet en del. Da er det deilig å ha bil. Men hva gjør man hvis man kjører i skikkelig høstregn en kveld, og vindusviskerene begynner å sloss? Ja, det var faktisk akkurat det som skjedde. Plutselig begynte den ene viskeren å denge løs på den andre, sånn at viskerbladet på min side rett og slett spratt av! Ja, så der satt jeg da, uten å se alt for mye. Det ble en litt dramatisk hjemtur kan du si. Og mindre dramatisk ble det ikke da det gikk opp for meg at jeg kunne jo ikke kjøre til Bø uten vindusvisker! Men heldigvis traff jeg en svært samarbeidsvillig mekaniker når jeg ringte til verkstedet i dag. Han ba meg komme med en gang, så skulle han fikse det så fort han fikk litt tid. Så i morgen kjører jeg til Bø for siste gang, men med helt nye vindusviskere:)

Frank...

2006-09-27T22:48:00.000+02:00

>
Etter at vi flyttet fra Ålesund har Frank og jeg bodd på hvert vårt sted. Han på Haua og jeg her i Skien. Men nå skal det sies at vi har sett hverandre nesten hver helg allikevel, så det har gått veldig greit. Nesten hver fredag siden jeg flyttet hit til Skien har jeg kjørt 50 minutter til Bø. Enten for å hente Frank på togstasjonen, eller for å sette bilen der over helga for å ta toget i 4,5 timer videre til Moi. Men denne fredagen blir den siste...

>
Frank skal nemlig reise til Sveits, og bli der fram til jul! Han skal ta en skole som heter "School of Digital Communication". Han skal bli enda flinkere til å redigere bilder og sånn. Og det er jo bra. Og litt trist... Men jeg skal uansett besøke min sterke kjæreste denne helga, og det blir koselig:)

BarneTv

2006-09-26T14:41:00.001+02:00

Jeg har altså flytta til skien for å lage barneTV. Mange ganger, sånn ca hver dag, føles dette prosjektet alt for stort, men allikevel har jeg fred for å være her. Så det blir spennende å se hva slags plan Gud har for meg. Litt sånn skrekkblanda fryd kan du si... Og en god del frustrasjon. Jada.

Ja, her er jeg

2006-09-26T11:51:00.000+02:00

Nå har jeg også fått meg en sånn derre blogg:)
Koselig at du tok turen innom!